Betydningen av ordet “Bjeffe”

Ordet bjeffe brukes for å beskrive lyden en hund lager når den gjør en skarp og gjentakende lyd, vanligvis for å vise sin misnøye eller forsvar. Å bjeffe er hovedsakelig hvordan hunder kommuniserer verbalt med omverdenen.

Eksempler på bruk

Hunden begynte å bjeffe da postmannen kom.
Nabohunden bjeffer hele tiden om natten.
Barna ble redde da de hørte hunden bjeffe.
Hunden bjeffet vilt etter katten som løp forbi.
Han bjeffet ordre til hunden med streng stemme.
Barna lekte med hunden og fikk den til å bjeffe av glede.
Hunden begynte å bjeffe hysterisk under tordenstormen.
Det er viktig å trene hunden til å slutte å bjeffe unødvendig.
Når noen nærmer seg huset, begynner hunden å bjeffe som en vaktbikkje.
Hunden ble så glad at den begynte å bjeffe og hoppe rundt.
Når det kommer fremmede, pleier hunden å bjeffe for å varsle.
Hunden bjeffet av glede da den så sin eier komme hjem.
Hunden liker å bjeffe når den blir oppmerksomhet.
Hunden pleier å bjeffe hver gang telefonen ringer.
Når det er fullmåne, liker hunden å bjeffe mot himmelen.
Hunden bjeffer sjelden, men når den gjør det, høres det ut som en ulv.
Hunden bjeffer for å advare om fare.
Kattepusen sniker seg forbi og får hunden til å bjeffe frenetisk.
Solnedgangen fikk hunden til å bjeffe vakkert mot horisonten.
Politihunden begynte å bjeffe da den luktet narkotikaen.

Synonymer

Gjø: En høylytt lyd en hund lager
Knurre: En lav, truende lyd fra en hund
Hyl: En skingrende lyd, vanligvis forårsaket av smerte eller frykt
Bjelle: En lyd som en bjelle lager

Antonymer

Tie: Å være stille
Logre: Å vise glede og hengivenhet
Yppe: Å hisse opp eller skape konflikt

Etymologi

Ordet bjeffe kommer fra det gammelnorske ordet bjafra, som betyr å bjeffe eller lage hese lyder. Ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive lyden hunder lager når de bjeffer. Bjeffe er derfor et onomatopoetisk ord som etterligner lyden av en hund som bjeffer.

riviera • forskjell • sid • egn • svart • balise • idyll • engel • groupie •