Betydningen av ordet “Dissident”
Ordet dissident brukes ofte for å beskrive en person som offentlig motsier eller går imot et etablert politisk system eller en autoritet. En dissident kan være en person som uttrykker uenighet eller opposisjon mot rådende politiske ideer eller regjeringen. Dissidenter kan også kjempe for menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Eksempler på bruk
- En dissident stemme ble hørt under demonstrasjonen.
- Dissidentene ble arrestert for sine politiske meninger.
- Dissidentgruppen ble forfulgt av regjeringen.
- Hun ble sett på som en dissident blant sine kolleger.
- Dissidentbevegelsen vokser i styrke.
- Dissidentenes ytringsfrihet ble truet.
- Det var et møte for dissidenter i helgen.
- Han ble ansett som en dissident innen kunstverdenen.
- Dissidente grupper jobber for politisk endring.
- De dissidente ble beskyldt for landsforræderi.
- Dissidentaktivisten holdt en tale på torget.
- Dissidentene ble fengslet for å protestere mot regjeringen.
- Hun risikerte sitt liv som dissident.
- En dissidentbevegelse vokser frem i landet.
- Media rapporterte om arrestasjonene av dissidentene.
- Dissidentene ble trakassert av myndighetene.
- En dissidentgruppe organiserte en protestmarsj.
- Dissidenten ble intervjuet på TV om sitt synspunkt.
- Det var en debatt om dissidenters rolle i samfunnet.
- Dissidentene ble løslatt etter internasjonalt press.
Synonymer
- Opprører: En person som motsetter seg en etablert autoritet eller regjering.
- Motstandsmann/-kvinne: En person som aktivt bekjemper et styresett eller en ideologi.
- Rebellsk: Å ha en tendens til å utfordre autoriteter eller normer.
- Opposisjonell: En person som er imot en bestemt politikk eller myndighet.
Antonymer
- Enig: En som er enig er i samsvar med eller støtter enighet med andre.
- Lojal: En person som er lojal viser trofasthet og støtte til en person, gruppe eller sak.
- Konservativ: Anvendt om en person eller holdning tilbøyelig til å motstå endringer i etablerte tradisjoner eller institusjoner.
Etymologi
Ordet dissident på norsk har sin opprinnelse fra latin, der dissidens betyr å være uenig eller skille seg fra flertallet. På norsk brukes begrepet dissident vanligvis om en person som aktivt motsetter seg eller kritiserer offisiell politikk eller etablert autoritet, spesielt i et autoritært regime.
stjele • akkreditering • riviera • ballistisk • neglesprett • versus • pall • neglesprett • elleve •