Betydningen av ordet “Finger”

Ordet finger på norsk refererer til en av de fem utstikkende delene på hånden, brukt til å gripe, føle og utføre ulike oppgaver. Fingeren har vanligvis tre ledd og er en viktig del av menneskekroppen for å kunne utføre presise bevegelser.

Eksempler på bruk

• Fingeren er en viktig del av hånden.
• Hun pekte på meg med pekefingeren sin.
• Barnet mitt hektet seg på min finger.
• Jeg mistet følelsen i en finger etter at jeg slo den.
• Det er vondt når man klemmer fingeren i døren.
• Han hadde en ring på ringfingeren sin.
• Fingrene mine er kalde om vinteren.
• Jeg kan ikke spille piano uten å bruke fingrene.
• Noen mennesker kan knipse med fingrene sine.
• Jeg malte neglene mine røde for å pynte fingrene.
• Det er viktig å vaske hendene grundig, også mellom fingrene.
• Hun klødde seg på innsiden av fingeren.
• Fingeravtrykkene mine ble tatt av politiet da jeg ble arrestert.
• Hunden min liker å tygge på fingrene mine.
• Fingermat er praktisk å spise med hendene.
• I gamle dager brukte folk fingerringene sine som beskyttelse mot onde ånder.
• Jeg skrev en beskjed til deg på hånden min med fingeren.
• Fingermaling er en populær aktivitet for barn.
• Små barn elsker å putte alt de finner inn i munnen, også fingrene sine.
• Jeg elsker å føle teksturen av ulike materialer mellom fingrene.

Synonymer

• Finger: En av de fem lange og fleksible utvekstene på menneskehånden.
• Digit: En av de fem lange utvekstene på hånden.
• Pekefinger: Den fingeren som brukes til å peke på ting.
• Langfinger: Den fingeren som er plassert mellom pekefingeren og ringfingeren.
• Ringfinger: Den fingeren som ofte brukes til å ha ringer på.
• Lillefinger: Den minste fingeren på hånden.

Antonymer

• Tom: Det som ikke er fullt eller uten innhold.
• Få: Et mindre antall eller lavere mengde.
• Hend: Begynnelsen på noe, spesielt et bevegelsesøyeblikk.

Etymologi

Ordet finger på norsk stammer fra det gammelnorske ordet fingr, som betyr en av de fem delene av hånden. Ordet har sin opprinnelse i det indoeuropeiske språket. Fingeren brukes til å gripe, føle og utføre ulike oppgaver med hånden. Ordet har vært i bruk i norsk språk i lang tid og er en viktig del av vår dagligdagse kommunikasjon og kroppslige funksjoner.

tater • alminnelig • fort • kongruens • salsa • idyll • utstyr • petimeter • an •