Betydningen av ordet “Hin”

Ordet hin brukes ofte i eldre norsk litteratur og betyr den eller denne. Det kan også brukes som et demonstrativt pronomen for å henvise til noe som er lengre unna i rom eller tid.

Eksempler på bruk

• Katten hvilte på den varme stenen utenfor huset.
• Jeg gikk langt opp i fjellet for å finne den skjulte hytta hans.
• Hun fant den mistede boken under sengen sin.
• Læreren spurte elevene om de visste hvor viktige bøker er for kunnskapen.
• Du må se nøye på den lille detaljen for å forstå hele bildet.
• Politiet lette etter den rømte fangen i skogen.
• Vi satte opp teltet vårt langt unna de andre camperne.
• Hunden jaget katten bort fra hagen sin.
• Hun ventet spent på den viktige telefonen hele dagen.
• Vi fant den gjemte skatten under den gamle eika.
• Han tok på seg den fargerike hatten før han gikk ut i solen.
• Bygningsarbeiderne jobbet på den store byggeplassen hele dagen.
• Hun la den tunge boka tilbake på hyllen sin.
• Vi planla å dra på den lange turen over fjellet neste helg.
• Klokka var langt over midnatt da han endelig kom hjem.
• Ettersøkelseslaget fant den savnede personen i skogen.
• Han bar den tunge sekken for å hjelpe vennen sin.
• Du finner den tapte nøkkelen under sofaen i stua.
• Skolebarna lekte på den store lekeplassen i parken.
• Fiskeren fanget den store fisken i elven ved morgengry.

Synonymer

• Hint: Noe som gir en antydning eller peker mot noe annet, uten å si det direkte.
• Spill: En hentydning eller antydning om noe som skal skje eller som er i ferd med å skje.
• Pekepinn: En indikasjon eller ledetråd om noe som kan komme til å skje.

Antonymer

• Frem: Motsetning til hin, som refererer til en retning eller posisjon bakover eller bort fra et sted.
• Foran: Motsetning til hin, som refererer til en retning eller posisjon foran eller nærmere et sted.
• På denne side: Motsetning til hin, som refererer til en retning eller posisjon på samme side som høyttaleren.
• Hit: Motsetning til hin, som refererer til en retning eller posisjon mot eller til et sted i nærheten av høyttaleren.

Etymologi

Ordet hin på norsk har opprinnelse fra norrønt hinn som betyr den eller denne. Det brukes ofte som et demonstrativt pronomen for å henvise til noe som er mer avsides eller fjern, i motsetning til den som viser til noe nærmere. Hin brukes også noen ganger poetisk eller litterært for å gi en mer gammeldags eller formell tone til teksten.

luftreise • an • hvordan • inventar • skihopping • merkantil • kom- • svart • subtil • hengiven • kalkyle • fut • pule • kulminere • eller • guilty pleasure • bakgrunn • produsent • meteorsverm • hin •