Betydningen av ordet “Hjemmel”

Ordet hjemmel brukes ofte i juridisk sammenheng for å referere til en bestemmelse eller rettighet som gir noen rett til å handle, for eksempel en lovbestemmelse eller en kontrakt. Hjemmel kan også referere til retten til å eie eller disponere over en eiendel på en lovlig måte. Det kan også brukes i mer generell forstand for å referere til grunnlaget eller autoriteten for en handling eller beslutning.

Eksempler på bruk

• Hjemmel til å handle på vegne av noen.
• Vi har ikke hjemmel til å endre beslutningen.
• Det finnes ingen hjemmel for å kreve dette.
• Jeg har hjemmel til å bestemme over mitt eget liv.
• Det må være en lovbasert hjemmel for å gjennomføre tiltaket.
• Hun har skaffet seg hjemmel for å kreve erstatning.
• Er det hjemmel for å gjennomføre slike endringer?
• Det er viktig å ha hjemmel for handlingene sine.
• Vårt firma opererer innenfor rammen av de gitte hjemler.
• Uten den nødvendige hjemmel kan vi ikke handle.
• Er det mulig å skaffe den nødvendige hjemmel i denne saken?
• Jeg har ikke hjemmel til å gi deg tilgang til disse dataene.
• Hun har hjemmel til å handle på vegne av selskapet.
• Vi trenger en formell hjemmel for å videreføre prosjektet.
• Er det hjemmel for å utstede en midlertidig ordre?
• Vil du vennligst vise meg hjemmel for denne påstanden?
• Uten rettslig hjemmel kan vi ikke gå videre med dette.
• Kun med hjemmel i loven kan vi ta slike avgjørelser.
• Det finnes ingen hjemmel for å nekte deg adgang.
• Vi må finne en gyldig hjemmel for å gjøre endringene.

Synonymer

• Hjem: Stedet hvor noen bor eller oppholder seg
• Bolig: Et sted hvor man bor eller lever
• Residens: Et sted hvor noen bor fast, spesielt en herskers offisielle bolig
• Bopel: Et sted hvor man fast bor eller oppholder seg
• Residens: En persons faste bolig eller oppholdssted

Antonymer

• Utenfor hjemmet: Sted som ikke er i ens eget hjem.
• Bortreist: Å befinne seg et annet sted enn hjemme.
• Fremmed: Noe som er ukjent eller ikke velkjent.

Etymologi

Ordet hjemmel i norsk har opprinnelse fra norrønt heimill, som betyr det som hører hjemme, det som tilhører hus. På moderne norsk brukes ordet hjemmel ofte i rettslig sammenheng for å referere til en lovbestemmelse, en regel eller en rettighet som gir grunnlag for en handling eller avgjørelse. Hjemmelen er altså det juridiske grunnlaget eller autoriteten som ligger til grunn for noe.

fadder • demring • skiboms • kum • forbauselse • osv. • kvantesprang • komplimentere • helligdom • pels •