Betydningen av ordet “Is”

Ordet er er en verb på norsk som brukes for å beskrive tilstanden eller egenskapene til noe eller noen. Det indikerer eksistens, tilhørighet eller identitet. Er er også en del av verbet være i presensform på norsk.

Eksempler på bruk

• Isen smelter i varmen.
• Vaniljeis er min favoritt.
• Det er iskaldt ute i dag.
• Isbjørnen svømmer i havet.
• Hun liker ikke iskrem.
• Isflakene driver i sjøen.
• Iskaffe er godt på varme dager.
• Isbanen er åpen for skøyting.
• Isfjellet er stort og imponerende.
• Barnet elsker å spise is.
• Det er is på veiene, vær forsiktig.
• Isbjørnens habitat er truet av klimaendringer.
• Isblokkene ligger spredt på stranden.
• Et islag har dannet seg på vannoverflaten.
• Kaken er toppet med ising.
• Isbiter brukes til å kjøle drikker.
• Isfisking er en populær vinteraktivitet.
• Iskrystallene glitrer i sollyset.
• Isoksetrekket brukes i polare strøk.
• Island er kjent for sine isbreer.

Synonymer

• Is: Frossent vann i fast form.
• Krystall: Et annet ord for is, spesielt brukt om tørr is.
• Frost: En form for is som dannes når vanndamp fryser direkte til fast form.
• Kulde: Generelt brukt om lave temperaturer som kan føre til dannelse av is.
• Glatte: En overflate eller område dekket av is.

Antonymer

• Varm: Ikke kald, høy temperatur
• Brenne: Å bli brent, å være i brann
• Smelte: Gå fra fast form til væskeform på grunn av varme
• Tine: Å gjenvinne fasthet etter frysing
• Væske: Flytende form av stoff

Etymologi

Ordet is på norsk har opprinnelse fra norrønt íss, som igjen stammer fra det urgermanske ordet īsaz. Dette betyr frossen vann eller fast form av vann. Is refererer til det harde, gjennomsiktige materialet som dannes når vann fryser til en temperatur under null grader Celsius.

forbauselse • lavtrykk • agency • knep • kunststoff • botfor • sinnelag • seriemorder • valorisere • gletsjer •