Betydningen av ordet “Klappe”
Ordet klappe på norsk kan bety å gi en lett og kjærlig berøring med hånden, for eksempel som en gest av trøst eller godkjenning. Det kan også referere til å banke eller slå lett på noe, eller gi en applaus som tegn på godkjenning eller glede.
Eksempler på bruk
- Jeg liker å klappe når jeg er glad.
- Barnet klappet entusiastisk da hun vant løpet.
- Sjøløven ligger og klapser med potene i vannet.
- Hunden elsker å bli klappet på magen.
- Publikum begynte å klappe i takt med musikken.
- Det er viktig å klippe hesten regelmessig for å unngå klappingen i manen.
- Etter forestillingen klappet vi skuespillerne på scenen.
- Det er vanlig å klappe tre ganger for å takke for en flott forestilling.
- Et forsiktig klapp på skulderen kan være en måte å vise omsorg på.
- Babyen begynte å klappe i hendene da hun hørte musikken.
- Det er bra å klare å klappe seg selv på ryggen av og til.
- Når vi går tur, gir vi alltid hunden en klapp på hodet.
- Når han gjorde en god innsats, fikk han en klapp på skulderen av sjefen.
- Det ble stille i salen etter at alle hadde begynt å klappe.
- Et varsomt klapp på kinnet kan være et tegn på kjærlighet.
- Det er viktig å ikke klappe for hardt, da det kan skremme dyret.
- Han klappte seg selv på låret som en form for selvoppmuntring.
- Når du klapper hunden din, viser du at du er glad i den.
- Barnet klappet i glede da hun så hunden komme løpende mot henne.
- Et vennlig klapp på skulderen kan være en fin gest for å vise støtte.
Synonymer
- Klappe: Å slå lett på noe med hånden for å vise godkjenning eller oppmuntring.
- Klapre: Å lage en hurtig og rytmisk lyd ved å slå sammen harde gjenstander.
- Klask: Et kraftig og høyt lydende slag med hånden.
- Klaffe: Å slå sammen gjenstander med en lys lyd.
Antonymer
- Stryke: Å dra en flat hånd over noe, vanligvis for å glatte ut eller fjerne rynker.
- Slå: Å treffe noe med kraft, ofte med hensikt om skade eller ødeleggelse.
- Stikke: Å trenge gjennom eller inn i noe med en spiss gjenstand.
Etymologi
Ordet klappe har sitt opphav fra det gammelnorske ordet klappa, som betyr å slå eller banke lett på noe. I moderne norsk brukes klappe ofte i betydningen å gi lette slag eller berøringer med hånden, for eksempel når man klapper en hund eller klapper en venn på skulderen som en form for oppmuntring eller godkjennelse. Ordet kan også brukes i overført betydning, for eksempel å klappe i hendene eller å klappe noen på ryggen for å vise støtte eller anerkjennelse.
tiss • sid • paradoksal • kjekkas • sjenert • konnotasjon • ansvar • sufisme • manipulere •