Betydningen av ordet “Komplementere”
Ordet komplementere betyr å supplere eller fullføre noe på en måte som gjør det mer komplett eller fullstendig. Det kan også bety å utfylle eller understreke noe positivt eller verdifullt. Ordet brukes ofte i sammenheng med å utfylle noe som allerede eksisterer for å forbedre eller styrke det.
Eksempler på bruk
- Det er viktig å komplementere hverandres styrker.
- Venninnen min liker å komplementere antrekket sitt med fine smykker.
- For å oppnå balanse i rommet er det lurt å komplementere fargene.
- Kan jeg komplementere deg på den flotte jobben du har gjort?
- Musikken komplementerte stemningen perfekt.
- Det er alltid fint å høre at noen komplementerer deg.
- Kjolen komplementerte øynene hennes på en vakker måte.
- En god vin kan virkelig komplementere måltidet.
- Å komplementere hverandre i et forhold er viktig for suksess.
- Det er hyggelig å kunne komplementere kollegaene sine.
- Det er alltid fint å kunne gi og motta komplimenter.
- Interiøret komplementerte arkitekturen på en elegant måte.
- Blomstene komplementerte borddekkingen på festen.
- Maleriet komplementerte rommet på en kunstnerisk måte.
- Denne smaken komplementerer de andre smakene i retten.
- Designerens tilbehør komplementerte antrekket perfekt.
- Å kunne komplementere andre viser god sosial intelligens.
- I dag ønsker jeg å komplementere deg for din innsats på jobb.
- Det er viktig å kunne komplementere egne egenskaper og ferdigheter.
- Blomsterdekorasjonen komplementerte brudeparets stil på en nydelig måte.
Synonymer
- Supplere: Å tilføre noe ekstra for å fullføre eller forbedre.
- Komplettere: Å fullføre eller gjøre ferdig noe.
- Fullende: Å bringe noe til et fullstendig eller avsluttende resultat.
- Supplere: Å tilføre noe ekstra for å fullføre eller forsterke.
Antonymer
- Motsi: Å gi motstridende informasjon til noe eller noen
- Erstatte: Å bytte ut eller fjerne en del med en annen
- Fravike: Å avvike fra, ikke følge eller bryte en regel eller norm
Etymologi
Ordet komplementere kommer fra det latinske ordet complementum, som betyr det som fyller ut eller fullfører noe. På norsk brukes komplementere for å beskrive handlingen med å supplere eller fullføre noe på en positiv måte. Det kan for eksempel referere til å supplere noe som mangler, eller å fullføre noe for å oppnå en helhet.
remittere • funksjonalisme • cess • maskot • kum • pasifist • gjensyn • overhale • motta •