Betydningen av ordet “Labb”

Ordet labb brukes vanligvis for å beskrive poten eller foten til dyr, spesielt katter og hunder. Labber brukes til å gå, løpe og navigere i omgivelsene. Dette ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive for eksempel dårlige fotspor eller spor etter noe.

Eksempler på bruk

  • Katten liker å jage etter sin egen labb.
  • Hunden bruker labbene til å grave etter skatter.
  • Barnet elsker å kjenne på dyrets myke labber.
  • Labbene til reven etterlater spor i snøen.
  • Lotte lekte med hundens labber i hagen.
  • Lillepus hoppet elegant fra labb til labb.
  • Bjørnen har store og kraftige labber.
  • Det er viktig å ta vare på dyrets labber.
  • Labbene til katten er alltid varme og myke.
  • Hunden danset rundt på sine ivrige labber.
  • Labbene til ekornet er perfekt til å klatre i trær.
  • Otto lærte hunden å gi labb som kommando.
  • Sauen tråkket forsiktig med sine ullkledde labber.
  • Labbene til rådyret var små og elegante.
  • Barna malte fine mønstre på hundens labber.
  • Labbene til kattungen var såre og følsomme.
  • Anne klødde hunden bak ørene og mellom labbene.
  • Fjellreven beveget seg raskt på sine lette labber.
  • Labbene til haren etterlot seg spor i sanden.
  • Det er spennende å se dyrets labber i bevegelse.

Synonymer

  • Klo: Delen av dyrets fot som stikker ut fra leggen.
  • Fot: Den delen av dyrets ben som den står på.
  • Tass: Dyrets hånd eller fot med klør.
  • Labbe: En del av dyrets fot, spesielt brukt om hundepoter.

Antonymer

  • Klo: En skarp spiss eller spiker
  • Botn: Det nedre eller bakerste delen av noe
  • Tå: Fleksibelt sluttledd av foten

Etymologi

Ordet labb stammer opprinnelig fra gammelnorsk labbi, som betyr fot eller pot. I moderne norsk brukes ordet labb vanligvis om potene til dyr, spesielt hunder og katter. Ordet kan også brukes mer generelt om fotsåler eller føtter hos dyr og mennesker.

segmenthunvedbegunstigearaknologkalifatoppgittopplasteinspirasjon