Betydningen av ordet “Skryte”

Skryte betyr å fortelle om egne ferdigheter, prestasjoner eller kvaliteter på en måte som kan oppfattes som selvros og prangende. Det kan også brukes om å overdrive eller fremheve ens egne positive egenskaper for å imponere eller få oppmerksomhet.

Eksempler på bruk

  • Han liker å skryte av sine egne prestasjoner.
  • Jeg hørte han skrøt av at han hadde vunnet konkurransen.
  • Det er ikke pent å skryte for mye om seg selv.
  • Hun liker å skryte av hvor flink hun er til å bake kaker.
  • Skryting er ikke alltid godt for egoet.
  • Å skryte kan virke arrogant.
  • De skrøt av hvor fint de hadde det på ferien.
  • Vær ydmyk, ikke skryt for mye av deg selv.
  • Å skryte kan virke selvopptatt.
  • Skryting kan irritere andre mennesker.
  • De skrøt av hvor mye penger de tjente på investeringene sine.
  • Ikke skryt av dine feil, lær heller av dem.
  • Han skrøt av hvor mange venner han hadde på sosiale medier.
  • Det er bedre å være beskjeden enn å skryte for mye.
  • Skryting kan skape et dårlig inntrykk av deg.
  • Å skryte er ofte et tegn på usikkerhet.
  • Ikke la skryting definere hvem du er.
  • Det er viktig å ikke skryte av ting du ikke har oppnådd.
  • Jeg hørte hun skrøt av at hun hadde fått en ny jobb.
  • Å skryte for mye kan føre til at andre mister respekten for deg.

Synonymer

  • Rømme: Å rose seg selv eller fremheve egne prestasjoner.
  • Pryde seg: Å skryte eller vise seg frem på en stolt måte.
  • Skryte: Å snakke positivt om seg selv eller hva man har oppnådd.
  • Bragt: Å rose seg selv eller vise seg frem på en overlegen måte.
  • Lofte: Å snakke positivt om seg selv eller sine bragder.

Antonymer

  • Skjule: Å ikke vise frem eller snakke om noe for å holde det skjult.
  • Beskjeden: Å ikke skryte eller fremheve seg selv.
  • Ydmyk: Å vise respekt og ikke skryte av egne prestasjoner.
  • Skammelig: Som innebærer en følelse av skam eller ydmykelse, motsatt av noe som man ville skryte av.
  • Unnselige: Som ikke er verdig skryt eller ros.

Etymologi

Ordet skryte i norsk kommer fra det norrøne ordet skrýta, som betyr å rose eller skryte av seg selv. Ordet kan også ha røtter i det gammelengelske ordet scrūd som betyr prakt eller skrud. Så det kan sies at skryte i essens handler om å rose eller fremheve seg selv eller noe man har gjort på en stolt eller prangende måte.

forsiktigklappersveivbisettelsewienerschnitzeldragekarakterdraprutetekvantesprang